Back to All Events

Sesongåpning med Oslo Kammermusikkfestival

  • Universitetets aula (map)
 Foto: Jack Liebeck

Foto: Jack Liebeck

Lawrence Power– bratsj
Terje Tønnesen– kunstnerisk leder
Det Norske Kammerorkester

Program
Benjamin Britten Two Portraits for String Orchestra
Benjamin Britten Lachrymae: Reflections on a song of Dowland
Arvo Pärt Cantus in memoriam Benjamin Britten
Dmitri Sjostakovitsj Kammersymfoni, op. 110a
 

Samarbeidet med Oslo Kammermusikkfestival gjør at vi starter sesongen tidlig. Fredag 17. august er vi med på selve åpningen av festivalen med Beethovens 4. symfoni, mens vår egen Aulaserie starter denne tirsdagskvelden, der vi også inviterer inn festivalens publikum. 

En av dagens mest karismatiske bratsjister, Lawrence Power, blir beskrevet som ‘en musiker med en eksepsjonell uttrykkskraft’, og her tar han tak i den delen av konserten som vi vier til Benjamin Britten. Bratsjen var Brittens instrument, og det virker som om det er dette instrumentet han taler mest personlig gjennom. Han var også fascinert av senrenessansens utsøkte melankoli, og spesielt lot han seg berøre av John Dowlands (1563-1626) uttrykksverden. I Lachrymae, inspirert av Dowlands kjærlighetsklage If my complaints could passion move, lar Britten verket klinge ut i den eldre mesterens tonespråk, og samtidig fanger han en nostalgisk kraft i sin egen stemme.

Mens Britten skriver i en modernistisk stil, lar estlenderen Arvo Pärt sitt sørgestykke Cantus in memoriam Benjamin Britten få liv gjennom de enklere midler i tintinnabuli-stil. Som tittelen viser, skrev Pärt musikken til minne om sin vestlige komponistkollegas bortgang i 1977. Pärt, som bodde i Sovjetunionen, beundret Britten og hans ‘usedvanlige renhet’ som han selv søker etter som komponist. Imidlertid fikk han ikke full adgang til Brittens musikk før han emigrerte til Østerrike, fire år etter Brittens død, og et håp om å treffe sin åndelige slektning ble aldri oppfylt.

Vi runder av kvelden med en kraftpakke av et strykeverk. Sjostakovitsj skrev sin strykekvartett nr. 8 i en vanskelig periode i sitt liv, og dedikerte den til ’ofre for fascisme og krig‘. Senere har Rudolf Barshai arrangert dette sentrale verket til det som er blitt et av de mest spilte verk for strykeorkester.

 

Earlier Event: June 12
Klassisk lunsjkonsert på Sentralen
Later Event: September 14
Solistisk festaften